Spørsmal & Svar

De viktigste spørsmålene – og våre svar

Norges fornybarandel er allerede 100 prosent, hvorfor skal vi gjøre mer?

Fordi Norge sitter på nøkkelen til karbonutfasingen i Europas strømforsyningssektor. Dessuten: Om man ser på samlet energiforbruk, er fornybarandelen i Norge rundt 62 prosent – bare når det gjelder strøm er den norske fornybarandelen nær 100 prosent. Dette siste skyldes Norges enestående naturlige forutsetninger. Likevel er Norge et av landene i Europa med høyest CO2-utslipp per innbygger.

Kan konsekvensene av kraftkabler og vindturbiner forsvares?
Alt i alt er konsekvensene av fornybar energi for natur og mennesker langt mindre enn av fossil- og atomkraft. Norske medier overdriver iblant konsekvensene av vindkraft, mens aksepten i Tyskland av slike konsekvenser er veldig høy, særlig blant dem som bor i nærheten av vindkraftanlegg. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi øke bruken av de energialternativene vi kan.

Hvorfor skal vi godta inngrep på norsk natur og livskvalitet for å hjelpe Europa?
Hensikten er ikke bare å «hjelpe Europa», men å tjene Norges egne interesser: dempe effekten av klimaendring og sikre en strategisk gunstig stilling før oljen og gassen tar slutt. Også folk i andre land godtar konsekvensene fra innfasingen av fornybar energi for å kunne hindra klimaendringer. Og hva med rettighetene til fremtidige generasjoner og de mest utsatte gruppene i fattige land, som klimaflyktninger? Med nest lavest befolkningstetthet av alle land i Europa er Norge i stand til å ta vare på natur og dyreliv, og samtidig bidra til overgangen til fornybar energi.

Vil fornybar energi i Norge eller kraftkabler til andre land virkelig redusere utslippet av klimagasser?
Ja, uten tvil. Energieffektivitet og fornybar energi er helt nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer. Med god nok overføringskapasitet kan all strøm som er til overs i Norge – grunnet energisparing eller økt produksjon – utgjøre en balansekraft som i tillegg til store mengder sol- og vindkraft kan erstatte forbruk av fossilkraft i andre land. På mellomlang sikt kan ufleksible kraftverk ikke forenes med et kraftsystem basert på fornybar energi. Derfor vil kullkraften i Europa bli faset ut. Gasskraft vil bli den viktigste fossile reservekraften, noe som ytterligere vil redusere klimautslippene.

Hvorfor skal Norge godta høyere energipriser, dersom det blir konsekvensen av økt energieksport?
Norges bidrag handler mer om handel med strøm enn om eksport. Når produksjonen av vind- eller solenergi er stor, kan Norge importere billig strøm fra Tyskland og andre land, spare opp vann i sine magasiner og eksportere vannkraft til høyere priser når vindkraftproduksjonen er lavere. Faktisk kan gjennomsnittlig strømpris i Norge bli lavere. Men dersom den øker, vil norske strømprodusenter tjene på det. Mange av dem er offentlig eid, så inntektene kan omfordeles på en sosialt rettferdig måte. Og: Takket være olje- og gasseksport er Norge et av verdens rikeste land. Hvis ikke Norge kan bidra, hvem kan da?

Bør vi ikke vente og se om Tyskland mener alvor med sin overgang til fornybar energi?
Fornybarrevolusjonen er allerede i gang, ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Andelen sol- og vindenergi vil øke, og med den behovet for norsk kraftlagring. Tyskland vil fortsatt lede an i denne prosessen. Innføringen av fornybar energi har støtte blant et overveldende flertall i den tyske befolkningen, og blant alle tyske politiske partier.