Miljømessige virkninger

Alle former for energiproduksjon har en miljøinnvirking og innebærer ulik grad av risiko. Disse bør minimeres på en måte som tar hensyn til energisystemet som helhet. Alt i alt har fornybare energikilder mye mindre miljøkonsekvenser enn konvensjonelle energikilder, og risikoen knyttet til dem er også markant lavere.

På globalt nivå vil de fleste innbyggerne og naturen tjene sterkt på en reduksjon i energiforbruk basert på fossile energikilder og kjernekraft. En slik reduksjon blir mulig gjennom økt satsing på energieffektivisering og en større andel av fornybare energikilder i energimiksen. Dette må tas i betraktning når de lokale konsekvensene av fornybar energiproduksjon, den økte utnyttelsen av eksisterende vannmagasiner og utbygging av nytt kraftnett vurderes. Disse konsekvensene må vurderes med tanke på aggregerte lokale og globale virkninger og den antatte risikoen ved konvensjonelle energikilder, inkludert utvinning, transport, drift, avfallshåndtering og klimaeffekter.

Når de lokale virkningene av ny fornybar energiproduksjon skal vurderes, må også virkningene av tilsvarende tiltak andre steder, inkludert i andre land, tas i betraktning. Man kan for eksempel sammenligne virkningene av store nye pumpedrevne vannkraftsystemer i tettbefolkede områder med virkningene av større svingninger i vannstand i eksisterende vannmagasiner.

Miljøpåvirkningen fra fossil- og atomkraft er ofte usynlig og rammer mennesker langt unna og fremtidige generasjoner. Fornybar energi er lokal og synlig og oppfattes derfor mer direkte.
Diagramm_S13Men folks oppfatning av visuell miljøpåvirkning er subjektiv og i endring. Studier viser at vindkraft er mer akseptert blant folk som har direkte erfaring med den. Når det gjelder turisters oppfatning av fornybar energi, er det gjort en studie av dette i Eifel nasjonalpark Tyskland. Besøkende – som i dette tilfellet ønsker å oppleve naturen – ble spurt om de oppfattet vindmøllene i parkområdet som forstyrrende. 59% svarte «nei» og 28% svarte «ja, men på en akseptabel måte». (Besucherbefragung zur Aktzeptanz von Windkraftanlagen in der Eifel, Institut für Regionalmanagement (2012))

Uansett er Norge det landet i fastlands-Europa med lavest befolkningstetthet. Altså kan Norge både bevare sin natur og bidra til fornybar overgangen i Europa, og dermed møte den virkelig store trusselen mot mennesker og natur i Norge: klimaendringer.

Overgangen til fornybar energi innebærer en omfordeling av lokal miljøpåvirkning, fra fremtidige generasjoner til oss selv, og fra fjern til nær. Denne omfordelingen er et moralsk spørsmål for alle land i Europa, også for Norge, som har tjent seg rikt på olje- og gasseksport. Dessuten er Norge, til tross for sine enestående vannkraftressurser, et av landene i Europa med høyest CO2-utslipp per innbygger.