Økonomiske fordeler

Økt krafthandel kan gagne begge parter. I tider med høy vind- eller solkraftproduksjon kan Norge importere billig elektrisitet fra Tyskland og dermed spare vann i sine magasiner (indirekte lagring). Når vindkraftproduksjonen er lav kan Norge eksportere kraft fra det lagrede vannet til høyere priser.

Gjennomsnittsprisen for norske forbrukere vil ikke nødvendigvis øke. Slike forenklede slutninger skyldes at debatten har hatt feil fokus, som om den dreide seg om eksport av strøm, mens den faktisk handler hovedsakelig om handel med strøm. Dette går frem av figuren nedenfor, som er basert på data fra 2010 og 2011. De røde feltene viser timer i løpet av et døgn der strømprisene på det tyske strømmarkedet EEX var høyere (minst 10€/MWh) enn i Oslo-regionen. I de «grønne timene» var prisene i Tyskland lavere (minst 10€/MWh), mens prisdifferansen i de «gule timene» var mindre.

Diagramm_S16

Figuren viser at det åpenbart er stort potensial for handel med strøm begge veier. I «grønne timer» kan Norge importere billig strøm fra Tyskland, gjerne på tidspunkter der magasinene i Norge er tomme eller den tyske vind- og solkraftproduksjonen er høy. Tilsvarende kan Norge eksportere
i «røde timer». Som før kan krafthandelsbalansen bli positiv eller negativ, avhengig av været. Allerede i dag inntreffer «grønne timer» nesten like ofte som røde. For eksempel var 2010 et tørt år, med økte strømpriser i Norge. Prisene i Tyskland har gått kraftig ned siden 2010, takket være økt produksjon av sol- og vindkraft – en utvikling som trolig vil fortsette.

Norge som helhet vil tjene på strømutveksling: landet vil få større utbytte av sin unike kapasitet for lagring av strøm. Selv om den gjennomsnittlige strømprisen i Norge skulle øke svakt, vil norske strømprodusenter til gjengjeld få økte inntekter. De fleste av disse produsentene er offentlig eid. Et klokt land som Norge, som klarer å håndtere enorme olje- og gassinntekter, vil så avgjort klare å finne frem til en sosialt rettferdig fordeling av de langt lavere inntektene fra kraftsektoren.

Mer utvekslingskapasitet øker Norges forsyningssikkerhet i tørre år og Tysklands forsyningssikkerhet i perioder med lav fornybarproduksjon. Dermed styrkes stabiliteten i kraftsystemet for hele regionen.

Da skandinavisk indirekte lagring nesten ikke har energitap (med unntak av moderate transporttap), er den mer energieffektiv enn de fleste andre lagringsmuligheter. Skandinavisk lagring er derfor en virkningsfull løsning for å balansere store mengder variable fornybare energikilder i Tyskland og andre deler av Europa. Det kan også bidra til å redusere kostnadene ved Energiewende. Dette kan imidlertid bare være en del av løsningen, andre fleksibilitetsløsninger må også utvikles og tas i bruk.

For å muliggjøre dette samarbeidet er det behov for en gradvis vekst i utvekslingskapasitet. Dette kan være gunstig for innbyggerne. Den nylig anlagte sjøkabelen mellom Norge og Nederland har betalt seg selv på under tre år og gir nå netto fortjeneste for de statseide selskapene som opererer den. Vi støtter og ønsker velkommen en rask implementering av de planlagte utvekslingskablene, og oppmuntrer politikerne til å legge til rette for realiseringen av flere utvekslingskabler dersom det er nødvendig for å muliggjøre en høyere fornybarandel i Tyskland og andre land.